For å komme seg til Høvreslia, som er et godt utgangspungt, går det vei fra Bagn opp på veståsen, via fylkesvei 233, ca 20km. Det er fin mulighet til å parkere bilen, dra ut skia og gå direkte inn på Hellebuklia løypelag sitt løypenett fra Høvreslia! Dette er en tur på snaue 14km, og jeg brukte drøye 3.5time på rundturen. Ikke la meg stå ansvarlig for planlegg av tidsbruk, aner ikke om den er representativ verken ene eller andre veien. Jeg har mine stopp med kameraet!

Jeg parkerte bilen, klemte på fellene og begynte å traske etter flotte løyper opp mot høgda. Det var faktisk nesten helt vindstille denne dagen! Det er ikke lange biten fra Høvreslia og opp på flata. Det var noe jeg ikke har tenkt på før, men som jeg fikk se, at det er fult mulig å kite her! Når jeg begynte å nærme meg flata så jeg snurten av en kite som lekent fulgte vindens tanker.

Fra Høvreslia er det egentlig bare å følge den preparerte løypen helt inn til «sinsenkrysset», for de med et kart blir det skikrysset mellom Ormtjernet og Rabalstjernet. Her fra valgte jeg rett og slett å peile meg ut egen løype direkte mot og over Rabalstjernet, siden første mål var nettopp den veien.

Jeg kan vel kanskje ikke skryte på meg det beste valget av veivalg opp fra tjernet til toppen, men jeg kom nå opp! Jeg syntes det så ut som det gikk passe slakt etter skoglinja som følger ett skjer ifra venstre til høyre, ved midten av rabalstjernet. Endte opp med å gå mye sikksakk og sidelengs, det var ikke fullt så «gå rett opp» som jeg kanskje trodde! Ikke det, gikk fint, men vil nok tro det er et bedre veivalg å gå opp sør-øst siden.

Med fellene i sekken, skare som tidvis holdt og frie tøyler, gikk nedfarten på nord-vestsiden fort! Gleder meg til virkelig hard skare slik at man uhindret av sporadisk myk snø kan virkelig ake på ski! Kan nok ikke helt skryte på meg stålkontroll enda, er nok litt for vant til at hælen sitter fast slik som på alpinskia.

Vel nede begynte jeg turen mot Rauddalsfjellet. Ved å følge preparerte løyper til Vesle Grevsjøen først, var det bare å følge den sommerlige merket ruten på kartet til topps! Egentlig en fryd og bare traske oppover med feller! Med samme stigning, en hengiven vind som konstant tuklet med sine kalde fingre på samme kinn og med sola gjemt bak toppsiktet, føltes dette som en langt lengre oppstigning enn den kronglete veien opp til Rabalsfjellet.

Etter en liten rast i vardens ly var det av med fellene og ned igjen til preparerte løyper og veien hjem. Utrolig nok, likevel om det var nære opptil flere ganger, gikk også denne nedfarten smertefritt. Valgte en rute østover ifra toppen, direkte mot Ormtjern, var fint å ake i sikksakk ned der.

/Karsten 09.12.17